”Vaksineaksjonen” og Sandy Lunøe er ikke forfulgte uskyldigheter

Tittel:

”Vaksineaksjonen” og Sandy Lunøe er ikke forfulgte uskyldigheter

Øivind Bergh

Ingress:

Sandy Lunøe hevder i siste utgave av ”Helsemagasinet VOF” at hun blir utsatt for nettmobbing, og at hun bare driver seriøs formidling av kunnskap. Det er to påstander jeg vil bestride. Siden Helsemagasinet VOF og redaktør Dag Viljen Poleszynski ikke har svart på mitt ønske om tilsvar, velger jeg å publisere det her på Rasjonalitet i stedet.

Sandy Lunøes Facebookgruppe ”Vaksineaksjonen” har ganske riktig blitt sterkt kritisert, blant annet av undertegnede. Hun omtaler meg derfor som ”en kjent nettmobber fra Bergen med forskerbakgrunn”, som ”nettroll” og som ”nettmobberen fra Bergen”. Det er i seg selv ærekrenkende påstander fra Sandy Lunøe.

Jeg vil sterkt advare mot å framstille Sandy Lunøe og kretsen rundt henne som forfulgte uskyldigheter.

Under Lunøes ledelse har ”Vaksineaksjonen” blant annet fremmet følgende påstander:

  • HIV og Ebola ble utviklet i amerikanske laboratorier for å skremme og desimere menneskeheten
  • Bill Gates har som mål å desimere menneskeheten ved hjelp av vaksiner
  • Folkehelseinstituttet er egentlig i all hemmelighet en privat bedrift med hemmelig regnskap, der familiene Rockefeller og Stoltenberg har store aksjeposter
  • Anallet autister har økt voldsomt, og dette skyldes vaksiner
  • Alle vaksiner kan gi autisme
  • HPV-vaksinen (mot livmorhalskreft) gjør kvinner sterile

For å si det forsiktig: ingen av disse påstandene er dokumentert. Det er snarere grunn til å hevde at dette er konspirasjonsteorier uten støtte i naturvitenskap, og grunnlag i noen virkelighet. Jeg har selv kritisert Lunøes aksjon i Aftenposten og på Radikal Portal, og hennes påstander i VOF er formodentlig en hevnaksjon for dette.

Påstandene fremmes av gruppens medlemmer, men møter ingen motbør. Sandy Lunøe som moderator gjør ikke noe forsøk på å korrigere, eller slette. Ethvert innlegg som ytrer noe som kan tolkes i favør av vaksinasjon, blir derimot slettet, og de som kommer med ytringene blokkeres fra gruppa. Det hele blir et ekkokammer, der de mest absurde påstander får stå, mens motytringer fjernes.

Det er ikke ”nettmobbing” å kritisere Sandy Lunøe for denne virksomheten. Det er kritikk, det er en del av ytringsfriheten som er en forutsetning for et åpent, demokratisk samfunn.

Sandy Lunøe står for ytringer som i beste fall kan karakteriseres som svært kontroversielle. I forhold til naturvitenskapelige kritierier er ”direkte galt” et bedre uttrykk. Jeg har selv valgt å formulere ”Lunøeloven”.

”Det finnes ikke en påstand om vaksiner som er så gal at den ikke kan komme fra Sandy Lunøe”.

De nevnte påstandene tatt i betraktning mener jeg å ha dekning for dette.

Det er også naturlig å se på de andre moderatorene på ”vaksineaksjonen”. En av dem er dømt i retten etter å ha framsatt ærekrenkende og løgnaktige påstander på nett. Hans påstander rammet flere navngitte personer, blant annet en kjent blogger, en kvinnelig journalist og redaktøren i Bergens Tidende, og ansatte i Human-Etisk Forbund, samt navngitte skeptikere, blant annet meg. Påstandene var vesentlig av pervers art, og vedkommende innrømmet i retten at de var framsatt utelukkende som hevn.

Også Sandy Lunøe personlig har engasjert seg i pedofilisverting av en enkeltperson, samt av Human-Etisk Forbund, blant annet inne på Vaksineaksjonens sider. Det er, på samme måte som tingrettsdommen viser, grunn til å tro at det dreier seg om en ren hevnaksjon, blant annet for forbundets kampanje ”Ingen Liker Å Bli Lurt”. Pedofilisvertingen har i perioder vært svært omfattende, og Vaksineaksjonen har flere aktive svertere i sine rekker.

En annen av moderatorene på ”Vaksineaksjonen”, som også grunnla aksjonen, har offentlig hevdet klart Holocaustrevisjonistiske synspunkter, og skrevet at Hitler var en puppet for den (jødiske) familien Rotschild. Dette er antisemittisme. Vedkommende har også hevdet en rekke konspirasjonsteorier, om 11. september, om ”klimaskepsis”, og han har fremmet påstander om at han kan kurerere kreft ”på minst ti forskjellige måter”. Vedkommende driver en nettbutikk for alternativmedisinske produkter, og har blant annet hevdet en rekke medisinske bruksområder for såkalt ”sølvvann”, fullstendig uten dokumentasjon. Det er lov å stille spørsmål om slik markedsføring er innenfor lovverket.

Helsemagasinet VOF har ikke svart på min henvendelse om å få trykket et tilsvar til artikkelen. Det har heller ikke redaktøren, Dag Viljen Poleszynski gjort. Jeg har derfor valgt å publisere tilsvaret her.

For ordens skyld: Helsemagasinet VOF er ikke medlemmer av Redaktørforeningen, og magasinet, og redaktøren, kan derfor ikke innklages til Pressens Faglige Utvalg. Jeg vil tro de fleste lesere lukter lunta, og skjønner at disse aktørene ikke bør tas seriøst.

For ordens skyld: Helsemagasinet VOF er ikke medlemmer av Redaktørforeningen, og magasinet, og redaktøren, kan derfor ikke innklages til Pressens Faglige Utvalg. Jeg vil tro de fleste lesere lukter lunta, og skjønner at disse aktørene ikke bør tas seriøst.

Kritikk av Trond Skaftnesmo

Øivind Bergh

Publisert 17.8.2014

Revidert 5.9.2014

Forfatteren og Steiner-pedagogen Trond Skaftnesmo fremstår med en sterk aversjon mot begrepet “konspirasjonsteoretiker”, og betegner seg selv som “maktkritiker”, men har han grunnlag for det?

Jeg har sett nærmere på noen tekster av Trond Skaftnesmo. Dels fordi jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert vaksiner og biologi, global helse og ernæring, og dels at jeg har en fascinasjon for konspirasjonsteorier i vid forstand. Noen konspirasjonsteorier finnnes jo, og det er alltid lurt å tenke “hva…hvis…”. Noen kan ha rett. Da må kildene granskes. Kildekritikk er nødvendig, og jeg har sett på Skaftnesmos tekster, som ofte oppgis som kilde eller referanse av debattanter som befinner seg i det som jeg vil betegne som konspiratoriske miljøer. 

 

Skaftnesmos bakgrunn

Trond Skaftnesmos bakgrunn er fra naturforvaltning (UMB) og filosofi (UiO). Skaftnesmo har utgitt flere bøker og en rekke artikler og essays om vitenskapsfilosofi, Steinerskole, og beslektede emner. Han underviser på Steinerskolen i Haugesund og har lang fartstid og tilsynelatende høy status i Steiner-miljøene. Her har jeg tatt for meg noen essays, et par debattinnlegg og boka “Folkefiender. Om sannhetens pris og vitenskapens sjel” . Jeg har ingen ambisjon om å dekke hele Skaftnesmos forfatterskap, men har valgt ut noen deler som interesserer meg p.g.a. emnevalg.

 

Konspirasjonsteorier – finns dom?

John Færseth definerer konspirasjonsteorier i boka KonspiraNorge, som en form for myter eller folklore. I likhet med tidligere tiders myter søker de å forklare hvordan ting henger sammen, men de foregår stort sett i samtiden, og involverer i liten grad overnaturlige forklaringer. Ideer om noe “hemmelig” , om “skjulte agendaer” går ofte igjen.

Konspirasjoner fins, både gode og onde. Det var en konspirasjon som sto bak mordet på Cæsar.  Motstandsbevegelsen under krigen ”konspirerte” mot Quisling-regimet. Og det fins onde. Forut for et statskupp går det en konspirasjon. Hvis et parti må skifte partileder begynner det gjerne med at noen snakker sammen i hemmelighet og blir enig om at ”noe må gjøres” – og hvordan. Få fram en ny kandidat – skaff støtte – sett fram forslaget – konfronter den som må fjernes. Det er konspirasjon – men det er også en del av demokratiet. Gerhardsens berømte frase ”Noen av oss har snakket sammen” betød kanskje maktbruk, men også at demokratiet fungerte, at det var styringsdyktig. Vi kommer ikke utenom. Vi konspirerer nok alle av og til. Verden har nylig fått et stjerneeksempel i avsløringen av en virkelig konspirasjon i varsleren Edward Snowden.

Tema her er imidlertid ikke konspirasjoner som faktisk har eksistert eller eksisterer, og har sitt opphav i reelle problemer som konspiratørene vil gjøre noe med. Tema her er at mange konspirasjonsteorier bare er basert på oppspinn. Selv om det ikke finnes grunnlag for konspirasjonsteoriene kan de ha skadevirkninger. Noen av dem utløser frykt – som de utallige konspirasjonsteoriene om hva jøder driver med i det skjulte. Antisemittisme er en gjenganger i konspirasjonsteori-genren, og det vi kaller konspirasjonsmiljøer er i praksis gjennomsyret av antisemittisme, uten at mange er klar over det. De norske konspirasjonsmiljøene av i dag omfatter en stor komponent av antisemittisme. Et eksempel er gjentatte påstander fra det ekstreme miljøet rundt nettstedet Nyhetsspeilet om at Stoltenberg-familen egentlig er jøder, med en spesifikk jødisk agenda, og dermed ikke så opptatt av Norge. En annen er Holocaust-benektende påstander som også fins i de ekstreme “alternative” og alternativmedisinske miljøene Det er ikke feil å si at århundrers konspirasjonsteorier var en blant flere komponenter som førte fram til Holocaust.

Andre konspirasjonstoerier kan utløse sykdom og død. I Nigeria hevder en del imamer at vaksiner er noe amerikanerne sprer for å gjøre muslimske barn sterile. Da dør barna i stedet av sykdommer de burde vært vaksinert mot. Slike konspirasjoner har vi i Norge også. Vaksinen mot livmorhalskreft blir påstått, f. eks. på den nettbaserte ”Vaksineaksjonen”, uten at det finnes snev av empirisk dokumentasjon, å gjøre kvinner sterile. Da får noen av de uvaksinerte kvinnene livmorhalskreft i stedet. Da blir de sterile da! En av tre rammede kvinner dør, og døde kvinner er som kjent alltid sterile. De som sprer konspirasjonsteorien argumenterer for at kvinner i stedet bør ha færre seksualpartnere. Motivet er lett gjenkjennelig. Kontroll med kvinnelig reproduksjon og seksualitet har alltid vært et yndet motiv og prioritert mål blant mange spredere av konspirasjonsteorier og annen overtro.

Hva har dette med Trond Skaftnesmo å gjøre? Jo – han misliker ordet ”konspirasjonsteoretiker”. Han mener det stigmatiserer. Han mener det dreper debatt. Han mener ”maktkritiker” er et bedre begrep. Min metode er enkel. La oss analysere hva han faktisk skriver  – og se hva han står for.

 

De ”transhumane” humanetikere

I essayet “Humanismen glir over i det transhumane presenterer Skaftnesmo sitt syn på en etikk uten Gud, eller mer presis, “uten spiritualitet”, som han uttrykker det.. Det er en framstilling av det human-etiske verdensbilde – sett fra Steiner-miljøenes forutintatte og selekterte ”åndelighet”. Skaftnesmo siterer Jon Hellesnes: ”alle tankeformer, alle kognitive fenomen og alle påstandar er resultat av nevrobiologiske prosessar i den menneskelege hjernen, kausale produkt, ingenting anna”

Ut fra dette konstruerer Skaftnesmo sin strå-humanetiker som en ren naturalist, og postulerer at ”en humanisme som avviser en spirituell dimensjon må bygge på en konsekvent ontologisk naturalisme”. Det virker som om Skaftnesmo tror at dette er alle humanetikeres (mangel på) tro på menneskets vilje og evne til å velge. Fra denne strå-humanetiske avvisningen av menneskets evne til å velge blir det raskt verre. Vi ledes gjennom historiske ønsker om eugenikk, om forskjellen på mennesker og andre arter. Skaftnesmo mener at humanetikere savner begreper om hva som er ”genuint menneskelig”.

Skaftnesmo skriver En ekte humanisme må anerkjenne, og ha grunn til å anerkjenne, rasjonalitetsprinsippet – dvs. tenkningens mulighet til å bedømme hva som er sant eller gyldig. Det synes altså som om Skaftnesmo støtter den oppfatning, at det finnes noe som er sant. Følgelig må det også finnes noe som er usant. La oss legge dette på minne – og konfrontere Skaftnesmos tekster om snevrere naturvitenskapelige emner. Anerkjenner han selv tenkningens mulighet til å bedømme hva som er sant eller gyldig? Vi presiserer at “transhumanisme” er et reelt og seriøst begrep. Mye kan tyde på at Skaftnesmo skriver om noe helt annet. 

I jakten på det “genuint menneskelige” møter Skaftnesmo i praksis begrepet ”speciesism” – som kan oversettes til ”artsrasisme” på dårlig norsk. Mange biologer har stilt spørsmålet om hvordan vi kan skille mellom rettigheter til mennesker og dyr, når vi er usikker på hva som er det ”spesifikt menneskelige”. Spørsmålet er helt sentralt i vegansk ideologi, og alt moderne husdyrhold, i jordbruk, oppdrett, kjæledyrhold – og ikke minst forsøksdyrvirksomhet må forholde seg til det. Skaftnesmo demonstrerer at han neppe skjønner spørsmålet selv, og har i hvert fall ingen svar.

Skaftnesmos rop om det ”genuint menneskelige” framstår som et ønske om et primitivt dogme. Enhver biolog vil hevde at vi er dyr, vi også, enten vi velger den veganistiske eller en dyrevelferdsetiske måten å se andre arter på. Enda verre (for Skaftnesmo) – vi kommer ikke utenom å velge. Noen velger å bli veganere, andre spiser kjøtt. Noen behandler dyra bra, andre ikke. Slik er det å være – menneske. Vi velger. Selv de av oss som ikke tror på guder.

Kan så Skaftnesmos strå-humanetikere oppføre seg anstendig? Det virker ikke slik, skal man tro Skaftnesmo. Her går det ikke bare i eugenikk, og selektiv abort, men også avliving av syke nyfødte. Det synes som om Skaftnesmo gjerne vil tillegge ateister ansvar for det meste av umenneskelighet gjennom tidene. Han unnlater enhver referanse til ubehagelige detaljer som religionskriger og inkvisisjon.

Dette begrunner han blant annet med referanse til Richard Dawkins berømte sammenlikning mellom et nyfødt menneskebarn og en nyfødt apeunge, der Dawkins spør hvorfor vi legger ulike kriterier til grunn for hvordan vi oppfører oss mot de to individene, mennesket og apen. Dawkins (typisk for ham) provoserende spørsmål er blant annet begrunnet ut fra ønsket om en bevisst etisk holdning til dyr. For de fleste med elementær innsikt i utviklingsbiologi er det et åpenbart dilemma at to så like individer tillegges helt forskjellige rettigheter, selv om de fleste mennesker, også jeg, vil være enige om at menneskeverdet må være noe absolutt, og begrenset til mennesker.

Skaftnesmo ser derimot dette spørsmålet som et rystende fravær av respekt for menneskelighet hos ateisten Dawkins. Det kan vanskelig tolkes på andre måter enn at Skaftnesmo (1) enten ikke ser respekten for et høyt utviklet dyr, antakelig med et rikt følelsesliv, som et etisk anliggende, eller (2) at han ikke ser at ateisten Dawkins stiller et svært vanskelig etisk spørsmål. Spørsmålet er kanskje så vanskelig for Skaftnesmo at han ikke skjønner at det faktisk er et spørsmål. Hele hans ide om ”det genuint menneskelige” blir jo satt spørsmål ved, ved at så mye av det genuine deles av en annen primat. Skal vi heller snakke om det genuine ved primater? Eller pattedyr? Virveldyr?

Det mest påfallende er likevel at Skaftnesmo klarer å skrive et helt essay om humanetikeres etikk uten en eneste gang å nevne ”den gyldne regel”. Du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Den er riktignok ikke spesifikt humanetisk, akkurat som den ikke er spesifikt kristen (den er gammel, og kan spores i mange kulturer), men den er definitivt adoptert av humanetikerne. De fleste av dem betrakter den som sitt viktigste fundament for etikk og relasjoner til medmennesker. Hvorfor gjør Skaftnesmo dette? Uvitenhet kanskje? Eller verre – kanskje den ikke passer inn i hans konstruksjon?

 

“Rudolf, Ich habe Angst”. Frykten for molekylærbiologene

I essayet Genteknologiens mørke røtter” kommer Steiner-tilhengeren Skaftnesmo ytterligere fram. Han er åpenbart fremmed overfor molekylærbiologiens reduksjonisme. Verre er det at han tillegger molekylærbiologene et fravær av etikk som fører tankene hen mot nazismen. At molekylærbiologer har ulike livssyn og religiøse tilknytninger synes å være ukjent for ham. Verre, at de aller fleste molekylærbiologer antakelig vil hevde at etiske spørsmål om hva molekylærbiologi skal brukes til er hele almennhetens anliggende, virker ukjent for Skaftnesmo. Skaftnesmo beskriver biologer som en slags (hemmelig?) orden som har til hensikt å avle fram supermennesker, forandre kloden og endre alt liv – aldeles uten å forholde seg til samfunnet rundt seg.

Man kan lure på hvorfor Skaftnesmo velger å neglisjere faglig-etiske debatter som foregår åpent – nettopp i den hensikt å inkludere almennheten. Det er fristende å konkludere med at Skaftnesmo ønsker å gi inntrykk at det foregår en konspirasjon, der et ”presteskap” av forskere går bak ryggen på menneskeheten.

Samtidig blir Skaftnesmo selv paradoksalt nok en aktivist i det han selv kaller ”brunskvetting”. Molekylærbiologer er neppe mer nazistiske enn alle andre, og Skaftnesmos forsøk på å assosiere faget med Hitler blir bare pinlig. Som Steiner-pedagog burde Skaftnesmo heller tenke på åpenlyst nazistoide elementer i egen leir, som homeopaten og antroposofen Gro Lystad, som ser det at ”svake individer” dør av barnesykdommer som noe ”naturlig” og ønskverdig. Det er slett ikke bare reduksjonister som kan kritiseres for manglende respekt for menneskeverdet.

Det finnes enkelte forbindelseslinjer mellom Steiner-ideologien og nazismen, selv om det vil være grovt urettferdig å la det gå ut over antroposofer generelt i 2014. Jeg presiserer at jeg ikke kjenner til konkrete forbindelser mellom Lystad og Skaftnesmo, ut over tilhørighet til Steiner-miljøet. For ordens skyld legger jeg til at jeg personlig mener de fleste antroposofer – som alle andre – er bra mennesker.

 

Møtet med De Ikke-Troendes verden: Å takle kritikk – og å benekte faktiske forhold

I artikkelen Når blir brunskvetting og desinformasjon god journalistikk? (sammen med Tore B. Krudtaa) fremstår Skaftnesmo på ville veier. Foranledningen for artikkelen var Kurt W. Oddekalvs promotering av en anmeldelse mot Eskil Pedersen for flukten fra Utøya, som den kjente nazisten Tore W. Tvedt sto bak. Tvedt, som er leder for nazistgruppen Vigrid, og flere kjente høyreekstremister, blant annet fra organisasjonene Stopp Islamiseringen av Norge og Norwegian Defence League invaderte Oddekalvs Facebook-sider, som en periode inneholdt grove rasistiske påstander mot både jøder og muslimer. Det må presiseres at Oddekalv selv ikke kom med slike påstander direkte, men han lot andre komme med ekstreme uttalelser som ble stående uimotsagt. Oddekalvs opptreden vakte sterke reaksjoner og kommentatorer i Bergens Tidende, Nordlys og VG var tydelige på at dette var alvorlig.

Forfatteren John Færseth var den som først skrev om saken, på nettstedet Vepsen. Jeg mener at han hadde full dekning for sin påstand om at ”Oddekalv har alliert seg med ekstreme”. I en annen artikkel tok Færseth for seg de ekstreme tendensene i deler av miljøbevegelsen, eksemplifisert særlig med Oddekalvs forbindelser med høyreekstreme, og med de ekstreme antivaksinemiljøene som Krudtaa og Skaftnesmo (med boka ”Folkefiender”, se omtale i neste avsnitt) utgjør en del av.

Skaftesmo (og Krudtaa) neglisjerer fullstendig det som faktisk ble skrevet på Oddekalvs Facebooksider, og hvem som skrev det. De lar ganske enkelt være å forholde seg til de faktiske forhold som lå til grunn for Færseths artikler, og som Færseth og flere har påpekt:  artikkelen deres gir (falskt) inntrykk av at enhver påstand om slike (høyreekstreme) forbindelser er løgn. De neglisjerer også Krudtaas egen lenking til den åpent antisemittiske nettavisen ”Riksavisen” – der lenker til flere grove antisemittiske artikler er blitt formidlet. Det er ikke mulig å lenke til “Riksavisen” uten å samtidig lenke til et utvalg av andre artikler på nettstedet, hvorav mange er av relativt grov antisemittisk karakter. Skaftnesmo og Krudtaa klagde til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på Færseths publisering, men tapte. Det synes av klagen som om Skaftnesmo og Krudtaa vil ha seg frabedt å bli kritisert for ”ekstreme” holdninger, men PFU var klar på at dette er kommentatorers rett i et offentlig ordskifte. 

Artikkelen gir et litt uhyggelig inntrykk av to forfattere som nekter å forholde seg til realiteter som faller utenfor deres verdensbilde. Den svært aggressive retorikken mot Færseth (og – det bør nevnes her, undertegnede), kombinert med den nærmest totale fornektelsen av konkrete og veldokumenterte handlinger som faktisk er utført i sosiale medier (se lenkene over), forteller om et ønske om å omdefinere verden, å velge bort ubehagelige deler av virkeligheten.  Samtidig demonstrerer forfatterne en vilje til personlig vendetta mot kritikere.

 

Juksemakernes forsvarer

Boka ”Folkefiender – om sannhetens pris og vitenskapens sjel” er Skaftnesmos antakelig mest omtalte verk. Her ser han ”opposisjonelle forskere” som nåtidens Semmelweiss-er (Ignaz Semmelweiss var en lege i Wien på 1800-tallet som oppdaget nødvendigheten av å etablere smittebarrierer mellom obduksjonssalen og barselavdelingene, men ble fryktelig trakassert av det medisinske hierarkiet). Folkefiende-ordet henspiller på Ibsens Dr. Stockman fra ”En folkefiende”.

Som eksempler på Semmelweiss-er fra nåtiden velger Skaftnesmo ut tre forskere som alle er offentlig diskreditert av fagfeller, og til dels myndigheter.

Andrew Wakefield En tidligere engelsk lege og forsker, som ble kjent for å fremsette en hypotese om en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Sammenhengen er i dag falsifisert, men Wakefield fikk enorm oppmerksomhet, og mange unnlot å vaksinere. Hans publikasjoner ble annullert, blant annt som følge av fusk. Han ble fratatt sin rett til å praktisere som lege som følge av “professional misconduct”. Han er mer grundig diskutert under.

Olle Johansson En svensk forsker (Karolinska) med svært kontroversielle utsagn om mikrobølgers skadelige virkninger på hjernen – og en masse andre påstander om ymse fagfelt. Det svenske forskningsrådet har tatt nærmest fullstendig avstand fra ham.

Arpad Pusztai. En opprinnelig ungarsk forsker på genmodifiserte organismer (GMO). Han ble kjent for svært kontroversielle uttalelser om giftvirkning av GMO-er. Han trakk sine resultater lenger enn det var grunnlag for.

Dette er tre fullstendig katastrofale valg, og resten av boka glir langt over i konspirasjonsteorienes verden. Det er tre svært ulike historier, og jeg velger å legge hovedvekten på Wakefield.

Der Skaftnesmo selv hevder han hadde en i utgangspunktet ”nøytral” holdning til de tre han ”gransker” blir det åpenbart at han systematisk velger ut deler av virkeligheten som passer en ”frikjennelse” av disse tre offentlig diskrediterte forskerne, men like systematisk overser grove forskningsetiske overtramp. Skaftnesmo opptrer som en klassisk konspirasjonsteoretiker, og definerer sin egen virkelighet. Han legger til litt, trekker fra masse, og resultatet befinner seg ikke på planeten Jorden. Skaftnesmo må ha hatt et forutintatt ønske om å ”frikjenne” de tre forskerne, og konstruerer så en virkelighet der de kan fremstilles som helter. Det er postmodernisme på sitt mest hårreisende.

Journalisten Brian Deer, som gjorde en avgjørende jobb med avsløringen av Wakefield beskrives konsekvent som “skandale-journalist”, på grunn av sin bakgrunn fra Murdochs (etter min mening med rette beryktede) skandaleaviser. ”Hvem kontrollerer ham?” er Skaftnesmos retoriske spørsmål, mens han overser konsekvent at Deer åpenbart må ha vært drevet av sin egen indre motivasjon, og sine ambisjoner om å gjøre noe journalistfaglig ”stort”. Deer fremstår som en typisk ”sulten” gravende journalist, aggressivt søkende etter å snu hver stein i en stor sak. Wakefield ble rett og slett tatt i juks. Dette er den største medisinske forskningsskandale i Storbritannia. General Medical Council bedømte Wakefields forskning som uansvarlig og uærlig. Wakefield ble fratatt sin legetittel, og publikasjonene ble annullert. Den likner den norske Sudbø-saken, men er sannsynligvis større. Wakefilds advarsler mot MMR-vaksinen lever videre i alternativmedisinske og konspirasjonsorienterte miljøer, som fortsatt synes å tro på Wakefield, ut fra en konspirasjonsorientert fiendtlig holdning mot farmasøytisk industri og myndigheter. I august-september 2014 sirkulerer en “varslingshistorie” på all verdens alternativmedisinske nettsteder, der en amerikansk offentlig ansatt forsker påstås å ha avslørt en omfattende hemmelighold av data. “Varsleren” selv har stått fram og tatt kraftig avstand fra slike påstander, og saken er i praksis død

Flere meslingepidemier er forårsaket av dette. Meslinger er fortsatt en sykdom som krever mange dødsfall på verdensbasis hvert år. Dette er unødvendige dødsfall, som burde ha vært unngått. Det er ikke å ta for hardt i å si at Wakefield og hans følgere har blod på hendene. Det går an å si det om Skaftnesmo også.

Deers avsløring av Wakefield er et strålende stykke forskningsjournalistikk, prisbelønnet og høyt anerkjent av både journalister og forskere. Der Deer er en objektiv og grundig journalist, blir Skaftnesmo simpelthen en som legger til og trekker fra det som passer ham. Han virker lite interessert i å formidle de deler virkeligheten som ikke passer hans forutintatte syn.

Skaftnesmo overser fullstendig at forskningsfronten på autisme i dag har falsifisert vaksiner som mulig årsak til autisme. Han overser det etisk forkastelige i å gå ut med advarsler mot en bestemt vaksine (slik Wakefield gjorde) uten å ha data som tyder på at noe var galt, uten å redegjøre for at han selv hadde økonomiske interesser i et konkurrerende vaksinekonsept, og å gjennomføre ulovlige, smertevoldende og risikable forsøk med barn – slik Wakefield gjorde (ja, faktisk!). Som forskningsetisk arbeid er Skaftnesmos bok en katastrofe.

Skaftnesmos forsvar for Puztai og Johansson overser også fullstendig deres ”publishing by press releases”. Det synes å være ukjent for Skaftnesmo at fagfelleevaluering er en del av en vitenskapelig prosess, med kvalitetssikring og sikring av at motforestillinger hensyntas som mål. Fagfelleevaluering er aldeles ikke en feilfri prosess, men fravær av denne kvalitetssikringen er etisk uakseptabel. For Skaftnesmo er det tydeligvis uforståelig at fagfeller reagerer på at tilsynelatende sensasjonelle forskningsresultater offentliggjøres uten vitenskapelig publisering og uten at fagreller får anledning til å replisere resultatene, og gjøre sine egne tolkninger. 

Den norske bloggeren Tor J. Næss (“Tøvsugeren”) ga nylig ut en blogg som gir en god oversikt over de ulike vitenskapelige juksere som Skaftnesmo har forsvart. 

 

Kart og terreng – Steiner versus vitenskap

Skaftnesmos manglende evne til å trenge inn i vitenskapelig kritikk og vitenskapsfilosofi henger nøye sammen med begrensninger satt av hans livssyn. Han nekter å anerkjenne vitenskap som en atskilt størrelse fra religion, ut fra en Steiner-ideologi, slik han og advokat Cato Schiøtz formulerer det i et debattinnlegg, ”Steiner mistenkeliggjøres”, i Aftenposten fra 2011 ”Steiner brøt med forestillingen om en absolutt todeling mellom religion og vitenskap. At han ville rive ned muren mellom vitenskap og religion, var da også hans historiske provokasjon. Begrunnelsen for et slikt prosjekt er imidlertid innlysende: Dersom verden selv henger sammen, bør også vår erkjennelse av den gjøre det. Muren mellom tro og viten er altså en tids- og kulturbestemt sak, nærmere bestemt en konstruksjon fra opplysningstiden. Det var filosofen Kant som fullførte muren, idet han erklærte at han “måtte begrense vitenskapens område for å rydde plass til troen”.

Slik blir det vanskelig for Skaftnesmo å forholde seg distansert kritisk til fenomener som antroposofisk medisin, som begge bærer preg av utpreget sammenblanding av religion og vitenskap. Det samme gjelder en del forhold rundt matproduksjon, særlig bruk av genmodifiserte organismer. Skaftnesmos glorifisering av vitenskapelige svindlere som Wakefield (vaksiner) og Seralini (GMO og toksikologi) kan neppe forklares ut fra annet enn en religiøst begrunnet, empiri-fornektende livsanskuelse.

En annen effekt av den snevre Steiner-inspirerte tankegangen er at Skaftnesmo synes uten vilje til å anerkjenne at også naturvitere også, som andre mennesker, ofte, men langt fra alltid, er religiøse. Det er nettopp Kants “mur” som gjør at biologer og fysikere kan drive sin vitenskap fullt ut, samtidig som de har et rikt spirituelt liv der Gud finnes – eller ikke finnes. Ikke få naturvitere, uavhengig av religiøs tilknytning, beskriver da også grunnforskning og det å se inn i det ukjente, som en utpreget spirituell opplevelse. Om Gud finnes eller ikke finnes innenfor slike opplevelser, blir et svært privat spørsmål for den enkelte, et spørsmål som er vitenskapen uvedkommende. Kant og opplysningstiden gir frihet til både religioner og vitenskap. I forhold til Kant er ikke Steiner noe annet enn et tilbakeskritt.

 

Konspirasjonsteoretiker eller maktkritiker?

Skaftnesmo har en tydelig aversjon mot ordet ”konspirasjonsteoretiker”, og mener at bruken av dette ordet ”knebler” ham og andre som egentlig bedriver ”maktkritikk”. Det er vanskelig å ta ham alvorlig. Det kan ikke kalles ”maktkritikk” å forsvare uetisk og uhederlig forskning, i den grad Skaftnesmo gjør det i ”Folkefiender”. Tvert om. Virkelig maktkritikk, som Brian Deers nådeløse avsløring av Wakefield er noe helt annet. Det samme gjelder vitenskapelige fagfellers ”debunking” av Seralini (en omdiskutert og etterhvert diskreditert forsker på toksikologi og GMO, som Skaftnesmo har fattet interesse for å “forsvare”), Pusztai og Johanson. Virkelige maktkritikere må alltid være ærlige, må hensynta empiri, og må være villige til å endre standpunkt som følge av tilgang på ny informasjon. Skaftnesmo feiler på alle disse punktene.

Skaftnesmo legger til og trekker fra de deler av historiene som ikke passer. Verre, han gjør det åpenbart i den hensikt å påstå at omfattende konspirasjoner ligger til grunn for medisinsk forskning og politiske begivenheter.

Dette er ”konspirasjonsteori” i praksis. “Maktkritikk” er det ihvertfall ikke.

 

 

Tore B. Krudtaa og de høyreekstreme konspiranoide

Øivind Bergh, 18.6.2013, oppdatert 25.6.2013

Tore B. Krudtaa har profilert seg som ivrig vaksinemotstander og motstander av bruk av genmodifiserte organismer i enhver sammenheng. Han driver bl.a. nettstedet Monsanto.no som primært motarbeider firmaet  det amerikanske Monsanto, en stor aktør på verdensmarkedet innen arbeid med genmodifiserte organismer i landbruket.

For tiden poster  han debattinnlegg ”overalt” med påstander om at han ikke står for høyreekstreme meninger. Mer enn det han truer en rekke steder med å ”anmelde” personer (i praksis meg) for at jeg likevel er av en slik oppfatning om deler av tankegodset hans, og attpåtil skriver litt om det. Jeg har gjort en interessant observasjon de siste ukene: hvis jeg poster et debattinnlegg tar det noen få dager, så er Krudtaa der med en lang tirade om hvor forferdelig jeg er. Ikke at det gjør meg noe videre – men det er altså et paradeeksempel på dette som det høyreekstreme ”Lyskilde”-miljøet kaller ”cyberstalking”. Det er vel et tidsspørsmål før Krudtaa engasjerer seg på motstandersiden i mitt yndlingsemne – bergenske bybanedebatter. Skjønt, foreløpig går det i netthat og ekstremisme.

Utløsende årsak er visstnok at jeg har nevnt hans navn i en blogg – ”ytre høyre med grov persontrakassering på nett”. Nå har vi ytringsfrihet i Norge, og påstander om høyreekstremisme – og motytringer mot dem – og mot dem igjen – er godt beskyttet av lovverket. Derfor tar jeg ikke trusler om ”anmeldelser” på et slikt grunnlag særlig høytidelig. Men siden Krudtaa er en svært aktiv skribent, kan det være vel verdt å se nærmere på aktiviteten hans.

Her er litt av Krudtaas skriverier, som respons på et nyhetsoppslag som bl.a. omhandlet en sak jeg var involvert i:

Skjermbilde 2013-06-12 kl. 08.13.09

Denne skjermdumpen viser en politisk ytring, som Krudtaa faktisk har lov til å komme med, selv om formen er temmelig stygg. Faktisk, kjære leser, den bloggposten du leser akkurat nå er et tilsvar til denne og liknende ytringer – som jeg på samme måte har (grunnlovsfestet) lov til å komme med. Ord som ”løgn” blir oftest feil i en slik kontekst, så jeg vil heller bruke det gode norske ordet ”vrøvl” om Krudtaas påstander.

Vrøvl 1: ”Krudtaa er ikke høyreekstrem”

Svar: Krudtaa er et svært aktivt medlem av Facebook-gruppa til det høyreekstreme ”Norgespartiet”. Dette er et lite miniparti, som aldri har klart å skaffe nok underskrifter til å stille til valg. Det har mange til dels ekstreme standpunkter. Noen av dem hører hjemme på ytterste, brune fløy, med sterk nasjonalisme og motstand mot internasjonale samarbeid og ”globalister”. Partiet er dominert av barnevernshatere, motstandere av ”det etablerte” i sin alminnelighet, og Arbeiderpartiet i særdeleshet. Partiet har også profilerte vaksinehatere, dommerforsikrings-aktivister og liknende i sine rekker. De betrakter den nylig Grunnnlovsendringen om endring i Den norske kirkes statstilknytning som statskupp, men de mener også at Stortinget av 1936, som satt helt til 1945 av historiske grunner (krigen gjorde nye valg umulig) – så alle andre Storting i ettertid er også ulovlige, ifølge partiet. At grunnlovsendringer vedtas i to på hverandre følgende Storting med valg imellom gjør ingen forskjell for Norgespartiet, de mener at slike endringer er ”ulovlige” og ”udemokratiske”.  Deres oppheng i den opprinnelige Grunnloven fra 1814 og dens “uforanderlighet”  er faktisk så sterkt at lederen, Lars Rønbeck og tillitsvalgte May-Harriet Seppola  nylig ikke ville svare på om de vil gjeninnføre den opprinnelige paragraf 2 “Jøder  og Jesuitter haver ikke adgang til Riget”.  Man kan derfor lure på om partiet ønsker å deportere den norske jødiske befolkningen. De har en interessant mening om direkte-demokrati (de vil ha folkeavstemninger om alt mulig). Akkurat den siste oppfatningen skal jeg forsåvidt ikke rubrisere som høyreekstrem. Krudtaa selv, og Norgespartiet vil, som de aller fleste ekstremister, sikkert protestere heftig på å bli plassert på ytterste høyre fløy. Partiet anerkjenner faktisk ikke høyre-venstre-aksen. Akkurat det velger jeg å ignorere, ganske enkelt fordi de aller fleste med nøytralt ståsted som har giddet å analysere dette minipartiet påpeker høy grad av sammenfall med vanlige ytre-høyre-meninger. De har lov til å protestere på min kategorisering så mye de orker, uten at jeg tror særlig mange vil bry seg. Norgespartiet har også underfundige artikler om konspirasjonsteorier som “Chemtrails” – troen på at myndighetene kontrollerer tankene våre ved hjelp av kjemikalier som slippes ut fra fly – det vi andre tror er kondensstriper…Krudtaa har et chemtrail/contrail-bilde som bakgrunnsbilde på sin Facebook-profil.

Skjermbilde 2013-06-18 kl. 00.22.35

Nyhettsspeilet har chemtrails som ett av sine yndlingsemner, og betrakter dette som en realitet., som et skjult angrep på befolkningen som har funnet sted i lang tid.  En av nettstedets mest populære artikler stiller krav om at disse utslippene må stanses 

Vrøvl 2: ”De andre som er omtalt i artikkelen har ikke fremmet høyreekstreme påstander”.

Den ene jeg nevner er Tore W. Tvedt, den pensjonerte lederen av det nynazistiske Vigrid. Å la være å kalle ham høyreekstrem ville være absurd. Det eneste positive jeg kan si om Tvedt er at han antakelig selv ville bli rasende om jeg lot være å kalle ham nynazist og høyreekstrem. Han er i så måte en ærlig kar, Tvedt, det skal han virkelig ha.

Ronny Alte er leder av minipartiet Norges FrihetsParti, og tidligere leder av Norwegian Defence League. Unni Anita Iversen har tillitsverv i partiet (nettmoderator for Alte, og moderator i flere Facebook-grupper med tilknytning til partiet). Rolf Erik Hanssen er medlem av partiets Facebook-gruppe. Å la være å kalle dette partiet høyreekstremt ville også være absurd i en norsk politisk kontekst. Partiet er strerkt ”islamkritisk” – eller muslimfiendtlig som jeg foretrekker å kalle det, og har for øvrig meninger til høyre for FrP, omtrent som Demokratene. Partimedlemmene må selvsagt få lov til å protestere på slik kategorisering, men vi andre har ingen plikt til å gidde å høre på dem.

Den siste personen jeg har nevnt, Jarle Johansen, leder ”facebook-menigheten” Protestantisk Union Opus Dei, og er også en av Nyhetsspeilets mest profilerte forfattere. Johansen opererer med  ”Nordisk-Israel”-teologien. Han mener (det er utrolig, men er helt sant!) at nordmenn er etterkommere av en av Israels ”tapte stammer, mens det folket vi andre kaller ”jøder” egentilg er ”falske jøder” (han bruker det uttrykket!). Han mener at de er et mongolsk folk, ”khazarer” Denne troen har sine røtter i gamle dokumenter som faktisk eksisterer – det var populært hos fint folk i høymiddelalderen å knytte sin slektsgranskning til fint folk fra Det Gamle Testamentet, gjerne like tilbake til Adam og Eva. For de som kjenner (den høyst oppdiktede) historien i ”Da Vinci-koden” vil det demre noe her. Forfatteren brukte gamle myter til å konstruere en nåtidig familie med etterkommere av Jesus og Maria Magdalena, og disse mytene er på mange måter beslektet med de som Nordisk-Israel refererer til. For alle som er glade i “Last Night of the Proms” kan vi minne om den mektige og vakre hymnen “Jerusalem” av C.H.H. Parry til tekst av William Blake Teksten går ut på å bygge et nytt jerusalem på Englands jord – og har en mystisk tilknytning til denne gamle mytologien. Denne skikken var vanlig i skotske kongsætter, men den har forgreninger til Norge også.  Hårfagreætten stammet jo ifølge sagaene fra den norrøne gudelæren, og opptil flere datidige myteskapere gjorde elegante sprang over til Det Gamle Testamente.  I dag har vi selvfølgelig rikelig historisk og genetisk grunnlagskunnskap til å fastslå at slike slektshistorier er løgn og forbannet dikt, men Johansen har likevel samlet en menighet som faktisk tror på dette, og den omfatter mange kjente profiler fra nettstedene Nyhetsspeilet og Lyskilden.

Siden menigheten selv på ramme alvor tror at de er jøder, vil de protestere heftig på å bli kalt antisemitter. Siden alle vi andre  – med for å si det diplomatisk – solid faktagrunnlag – benekter at Johansens menighet er jøder i etnisk eller religiøs forstand, men i stedet anerkjenner og respekterer en bestemt etnisk og religiøs gruppe som jøder – en gruppe Johansen omtaler foraktfullt som ”falske jøder” – nøler jeg ikke med å fastslå at Johansen og kretsen rundt ham er blant Norges mest rabiate antisemitter. En av Johansens artikler i vår var så ekstrem -også mot meg personlig – at jeg selv omtalte ham som ”ravende gal” – noe jeg fortsatt står ved. Artikkelen er nå slettet. Flere skribenter på det høyreekstreme konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet deler dessverre store deler av Johansens tankegods. Nettstedet har grove antisemittiske og Holocaustfornektende artikler Det gir grunnlag for å karakterisere Nyhetsspeilet som kanskje det viktigste antisemittiske miljøet i Norge. Intens motstand mot katolisismen er også typisk for både Nyhetsspeilet og Norgespartiet. Per Vidar Johansen, svært aktiv på begge disse nettstedene, mener på ramme alvor at Vatikanet er styrt av disse “falske jødene”, og at Vatikanet, via jesuittene, står bak både kommunismen og Islam (!). Hvis du, kjære leser, mener at dette er ravende galskap, kan jeg betro deg at jeg er fullstendig enig.

Merk at de jeg nevner er svært forskjellige. Tvedt har neppe noe med noen av de andre å gjøre, men hans antisemittisme er minst i samme divisjon som Johansens. Alte, Iversen og til dels Hanssen samarbeider mye, Krudtaa har i hvert fall en kontaktflate med Iversen og Hanssen på nettstedet Kilden (tidligere Lyskilden) – der begge er opptatt av helse- og miljøstoff. Hanssen og Krudtaa skriver begge på ”Nyhetsspeilet”, Krudtaa lenker i tillegg til Nyhetsspeilet også til Johansens antisemittiske nettsted, “Riksavisen”, som også promoterer Hanssens vaksinekritiske bok.Skjermbilde 2013-06-25 kl. 22.50.23

For ordens skyld, da Krudtaa lenket opp denne posten (Nordlys, 21.6.13) så forsiden på RIksavisen slik ut som under. Leseren kan selv vurdere den politiske klokskapen Krudtaa utviser ved å bruke et slikt nettsted som kilde.

Skjermbilde 2013-06-25 kl. 22.53.48

Felles for Krudtaa, Tvedt og Johansen er et ganske ekstremt oppheng i Bilderberger- og relaterte konspirasjonsteorier (se under) – et ”oppheng” de for øvrig deler med ekstreme islamister. Her er mange forbindelseslinjer mellom folk med ekstrem meninger. Det er ikke utilbørlig samrøre å påpeke at disse forbindelsene og likhetene faktisk finnes.

Vrøvl 3: ”Krudtaa har aldri fremmet antisemittiske påstander”

Jasså? Selv om hans egne skrivierier overflatisk sett ikke inneholder jødefiendtlige utsagn er han ekstremt pågående, for ikke å si aggressiv, i sin promotering av antisemittiske konspirasjonsteorier, teorier som for en stor del kommer fra ytterste høyre i USA. Selv om Krudtaa i sine skriverier er flink til å strippe konspirasjonsteoriene for antisemittiske uttrykk er det lett å gå til kildene.  Jeg anbefaler leserne å gjøre det, og se hva Krudtaa egentlig promoterer. Det gjelder påstander om den amerikanske sentralbanken, om den såkalte Bilderberger-gruppen, og om FNs Agenda 21.

Første påstand er at den amerikanske sentralbanken Federal Exchange (Fed) ble kuppet av private interesser ved opprettelsen i 1913.

Skjermbilde 2013-06-12 kl. 12.04.22

Dette er en antisemittisk konspirasjonsteori, fordi de interessene som ble påstått å kuppe Fed i all hovedsak var jødiske, anført av familien Rotschild. Årsaken til at teorien er populær er at det (selvsagt) er mange flinke jødiske bankfolk i USA, og at den store depresjonen på trettitallet ble fulgt av nazistiske og andre antijødiske kampanjer mot Fed og bankfolk i sin alminnelighet, og jødiske bankfolk i særdeleshet. Man kuppet en i og for seg populær sak (motvilje mot myndigheter og rikfolk) og gjorde det til en kamp mot jøder. Dette er fortsatt meninger som Tore B. Krudtaa støtter seg til. Tips: gå inn på de youtube-videoene Krudtaa ustanselig lenker til (se skjermbildet), og se hvem som kommenterer og hva som skrives. Dette er ikke akkurat norske høyremeninger. Dette er amerikansk ytrehøyre. Det går i anti-føderalisme, anti-globalisme, også ispedd ikke så rent lite anti-semittisme.

Hele denne konspirasjonsteorien er selvfølgelig det rene pølsevev, for Fed er, som andre sentralbanker, ikke privatkontrollert.  Styret og ledelsen er offentlige tjenestemenn, og selv om organisasjonen er forskjellig fra europeiske sentralbanker (og Norges Bank) er rollen og funksjonen likevel i hovedsak den samme. Presidenten har en viss makt over Fed og utnevner sjefen, men som i Europa mener man i USA at man er best tjent med at sentralbanken opererer uavhengig, men etter en fast instruks, og ikke overstyres av den utøvende makt. Dette prinsippet er blant de få ting demokrater og republikanere er enige om! Deler av den europeiske og norske venstresiden er – selvsagt ut fra en helt annen argumentasjon – kritisk til en så sterk uavhengighet for sentralbanken, men det blir en helt annen diskusjon, som ikke vedkommer temaet i denne bloggen.

Krudtaas skriverier tyder for øvrig på at han på ramme alvor mener at en stat kan løse sine økonomiske problemer ved å trykke penger. Potensialet for en meningsbærende dialog om finanspolitiske emner med Krudtaa synes derfor å være begrenset.

Mer informasjon om Feds faktiske historie, roller og organisasjon, og om de antisemittiske komponentene i denne konspirasjonsteorien kan man bl.a. finne her.

Andre påstand gjelder FN´s Agenda 21

Skjermbilde 2013-06-11 kl. 09.44.37

Agenda 21 er opprinnelig utviklet på FN´s Rio-konferanse i 1992. Mange vil kjenne igjen slagordet ”tenk globalt – handle lokalt”. Poenget er hvordan globale problemer krever noe av oss alle, krever global overstyring av f. eks. utslipp av klimagasser og angrep på biodiversitet, med konsekvenser på lokalplanet over hele kloden.  Dette er en utfordring til alle verdens lokalsamfunn om å handle lokalt – til å lage sin «Lokal Agenda 21» handlingsplan (LA 21).

Motstand mot FNs Agenda 21er en konspirasjonsteori på ytre høyre fløy i USA, som går på skepsis mot FN og internasjonalt samarbeid,  særlig samarbeid på miljøområdet. Antisemittisme er en viktig del av denne konspirasjonsteorien, siden amerikansk ytrehøyre tradisjonelt har betraktet jødene som agenter for internasjonalisme og ”kollektivisme”. Mer om dette her:

Man skulle kanskje tro at Krudtaa som påstått miljøaktivist var positiv til Agenda 21? Men nei, han promoterer i stedet amerikansk ytrehøyres skepsis mot alt globalt samarbeid i det hele. Her avslører Krudtaa at hans påståtte ”miljøaktivisme” umulig kan stikke dypt. Han er en typisk høyrevridd konspirasjonsteoretiker, som betrakter alle former for internasjonalt samarbeid som suspekt, også samarbeid om store globale miljøproblemer. Alene av denne grunnen bør seriøse naturvernere unngå samarbeid med Krudtaa. Klimapolitikk som ikke går over landegrensene er som kjent verdiløs. Igjen, gå gjerne inn på Krudtaa´s Youtube-lenker, se hvem som skriver og hva de skriver. Krudtaa lenker rett inn i det mørkebrune amerikanske ytrehøyre, med borgerbevæpning, innvandrerfiendtlighet og antisemittisme.

Tredje påstand gjelder den såkalte Bilderberger-gruppen, som Krudtaa er ekstremt opptatt av.

Bilderberger-gruppen, er en forsamling av verdens ledende politikere og industriledere, som møtes uten presse til stede. Det påstås å være antidemokratisk, og lukketheten er selvsagt en magnet på konspirasjonsteoretikere av alle slag. Møtene har tiltrukket seg en egen ”fringe” – en off-Bilderberg-kultur som har atskillig underholdningsverdi, og aldeles ikke er uten humor.

Men møtene har også inspirert anti-globalister av den mer brunstripede sorten, Og de antisemittiske spekulasjonene er her også. Her har det hjemlige Nyhetsspeilet en rolle, og Krudtaa dilter villig med, uten å protestere mot omgivelsene.

La oss tenke litt, hva vil det si å være antidemokratisk? At ledende folkevalgte politikere deltar på lukkede møter er ikke i seg selv noe å kritisere. Alle samtaler trenger ikke foregå i åpne rom. Politikere skal måles på det de faktisk går inn for, og klarer å gjennomføre, ikke på absolutt alle samtaler de er med på. Om det er et effektivt virkemiddel at Jens snakker fortrolig med Vladimir og Angela, kan diskuteres, men det er en kjennsgjerning at ikke alle samtaler er mulig i nærvær av journalister. Det må også være rett å respektere folkets valg av sine representanter. Sjekk så Krudtaas påstander om folkevalgte politikere.

Skjermbilde 2013-06-12 kl. 12.05.34

Han er tilhenger av å gi folkevalgte politikere ”en skotupp i rævva”, tydeligvis aldeles uavhengig av hvor mange som stemmer på dem. Her er et solid utvalg av politikerhat. Det går mest ut over Arbeiderpartiet (et fellestrekk hos alle høyreekstreme og konspirasjonsteoretikere), men jammen får Erna og Siv sin andel av det også! Moralen er: hvis folk ikke stemmer slik Tore B. Krudtaa vil, burde de egentlig bli overstyrt. Selv om de aller fleste stemmer på noe Tore B. Krudtaa ikke vil ha.

Genmodifiserte organismer – ikke bare Monsanto

Hvorfor jeg er bekymret over Krudtaa? Ikke fordi en person som ser konspirasjoner overalt truer med endeløse nettkampanjer og anmeldelser. Å bli skjelt ut av høyreekstreme koster meg lite. Derimot: jeg er oppriktig bekymret over at konspirasjonsteoretikere er i ferd med å kuppe viktige deler av den norske miljøbevegelsen, og i særlig grad kampen mot firmaet Monsanto.  Miljøvern er viktig, og motstanden mot Monsantos forretningsmetoder deler jeg, selv om jeg ikke deler Krudtaas og andres religiøse motstand mot GMO-bruk i enhver sammenheng.  Min egen motstand mot Monsanto er begrunnet i to forhold: (1) frømonopoler basert på GMO-frø er farlig for matvaresikkerhet og biodiversitet, og (2) det globale forbruket av plantevernmidler bør ned, og ikke opp. Dette er viktige miljøsaker, som ikke bør blandes sammen med motstand mot GMO-teknologi som sådan.

Skjermbilde 2013-06-12 kl. 13.17.48

Krudtaas motstand synes å være fundamentert i en religiøs og fundamentalistisk motvilje mot  GMO-er i enhver sammenheng. Dette blir vanskelig, for ikke å si umenneskelig, å forsvare overfor f. eks. diabetikere, som vil måtte ta til takke med svine- eller storfeinsulin i stedet for humant insulin produsert ved hjelp av GMO-teknologi, eller overfor f. eks. egg-allergikere som ikke vil få tilgang til vaksiner – fordi disse ikke kan bruke vaksiner produsert i hønseegg. GMO-teknologi kan her gi renere og tryggere produkter, basert på vaksiner produsert av GMO-bakterier. For diabetikere vil forskjellen bety vesentlig bedre livskvalitet, særlig i sen livsfase, og økt livslengde. Som kjent er diabetes (både type I og II) gjerne fulgt av alvorlige senskader etter lang tids sykdom, ofte med blindhet og amputasjoner som følge. GMO-basert teknologi kan delvis avhjelpe dette, sammen med andre nyvinninger. Krudtaas motstand mot medisinsk, teknologisk og naturvitenskapelig mainstream er parret med en sterk motvilje mot Human-Etisk Forbund, og særlig kampanjen Ingen Liker å Bli Lurt (ILÅBL) – en sterk motstand som deles med resten av det ekstreme alternativmedisinske miljøet rundt Kilden/I Lyskilden

Skjermbilde 2013-06-12 kl. 13.18.40

Krudtaa prøvde å trolle Wikipedias artikler om GMO, med konspirasjonsbaserte og uvitenskapelige referanser, kombinert med alt annet enn objektiv holdning til temaet, slik Wikipedia krever. Han er i dag utestengt fra alt arbeid med å redigere Wikipedia, etter gjentatte advarsler – se denne posten fra “Skepsisforumet” 20. mars 2013: Skjermbilde 2013-06-17 kl. 11.41.22

Han trakk seg også fra ”Skepsisforumet”, etter gjentatte ganger å ha sitert ”vitenskapelige undersøkelser” som medlemmene raskt fant ut ikke holdt vitenskapelig mål. Det er som kjent den slags konstruktiv vitenskapskritikk man dyrker i Foreningen Skepsis og tilliggende nettsamfunn (som vel og merke ikke må forveksles med foreningen selv), og Krudtaa falt fort gjennom. Nå omtaler Krudtaa nærmest konsekvent alle sine meningsmotstandere som ”pseudo-skeptikere” – det er i hans egne øyne antakelig kun han selv som er den rette skeptiker! Krudtaas virksomhet kan oppsummeres som “cherry-picking” – han plukker de undersøkelsene som samsvarer med hans eget forutbestemte syn, og avviser alle andre undersøkelser som irrelevante eller korrupte. Det blir lite objektiv vitenskap av slikt.

Krudtaa og vaksiner

Krudtaas vaksinemotstand er et kapittel for seg selv. Han mener åpenbart at den engelske legen og forskeren Andrew Wakefield er en slags Ibsensk Dr. Stockman – forfulgt av sannhetsfornektere.  Wakefield påsto i sin tid at det var en sammenheng mellom autisme og MMR (meslinger, røde hunder, kusma)-vaksine. Det skapte mye ubegrunnet angst og skyldfølelse blant foreldre. Mange turde ikke vaksinere. Mange foreldre til autistiske barn lurte på om de selv hadde ”skyld” – for mange av barna som ble autister var jo faktisk vaksinert!  Samtidig har vi sett meslingutbrudd i uvaksinerte grupper. Meslinger er for de fleste en uskyldig barnesykdom, men den kan i noen tilfeller gi alvorlige betennelser i sentralnervesystemet, med død eller livsvarige og alvorlige hjerneskader som resultat. En betydelig andel av mentalt retarderte i Europa før vaksinens tid hadde meslinger som årsak. Røde hunder kunne føre til abort eller store misdannelser hos fostre hvis mor fikk det under svangerskapet, kusma kunne føre til sterilitet hos menn.

Studien var i utgangspunktet statistisk svak. Verre var det at det ble oppdaget alvorlig juks. Barna som var med i studien hadde allerede symptomer på autisme – før vaksinasjonen,  og barna var utsatt for smertevoldende forsøk uten tillatelse, helt i strid med lovverket. Wakefield hadde også økonomiske interesser i et konkurrerende vaksinekonsept, noe han ikke opplyste om, i seg selv et eksempel på uetisk forskning. I dag er det bevist at det ikke finnes noen statistisk sammenheng mellom autisme og MMR-vaksine. For alle med snev av naturvitenskapelig skolering vil dette si at vaksinen ikke har forårsaket autisme. Wakefield-saken er en av de største skandaler i legevitenskapens historie – den likner på den norske Sudbø-saken, men er kanskje enda verre. Wakefield er fradømt sin legetittel, og hans publikasjoner er offentlig annulert. Stort mer ydmykende kan det ikke bli.

Likevel har Wakefield heltestatus blant mange fanatiske vaksinemotstandere. Også hos Krudtaa, som forsvarer han med påfallende fanatisme. Krudtaas argumentasjon til støtte for Wakefield er av det virkelig forvirrede slaget, der han er innom alle mulige andre vaksiner og øvrige forhold han ikke liker her i verden – uten snev av relevans for verken MMR-vaksinen for barna som ble vaksinert, eller for autisme. I et debattinnlegg i Nationen nylig ”frikjente” han Wakefield, og en enkel analyse av underlagsmaterialet viste at det pekte til en eneste referanse – en svensk antivaksine-nettside, som igjen pekte til en eneste vitenskapelig artikkel om tarmbakterier hos autister – fullstendig uten tilknytningspunkter til MMR-vaksinestudier! Artikkelen er av utmerket kvalitet -står i et svært anerkjent tidsskrift (PLOS One – jeg er forøvrig selv referee i tidsskriftet) – og har absolutt ingen verdens ting å gjøre med autisme og/eller MMR-vaksine. Krudtaa viser til en referanse som ikke har noe å gjøre med det han påstår, og satser åpenbart på at leseren ikke gidder å sjekke. Eller har han sjekket selv? For sikkerhets skyld dupliserte Krudtaa sin forvirring i en artikkel i Dagsavisen Nye meninger. Jeg anbefaler folk  lese kommentarene – Christian Moe og Tor J. Næss oppsummerer galskapen i Krudtaas innlegg.

Krudtaas naturfaglige forståelse er altså fullt på høyde med hans evne til kritisk analyse av konspirasonsteorier fra amerikansk ytrehøyre. En gjennomgang vil kreve minst en egen blogg, men vil kjede de fleste lesere. Vi kan konkludere med at elementær human immunologi og mikrobiologi åpenbart er emner utenfor Krudtaas fatteevne.

Krudtaa støtter ekstrem nettmobbing

Kjære leser, du har nå sett dokumentasjon på at Krudtaa støtter seg til tankegods fra den ekstreme høyresiden. Han har også nylig uttrykt støtte til ekstreme trusler og seksualisert trakassering av meningsmotstandere på nett. I Bergens Tidende hadde sjefsredaktør Gard Steiro nylig en kommentarartikkel der han blant annet nevnte en norsk “nettskribent” som hadde blitt omtalt i en artikkel av en ung kvinnelig journalist i samme avis. Skribenten hadde ikke likt å bli omtalt som “nettmobber”, og hadde sendt truende mailer til redaktøren, med krav om fjerning av artikkelen. Steiro og journalisten viste integritet, og artikkelen står der ennå. Det avstedkom en blogg (nå fjernet fra nettet) der journalisten ble omtalt som en “klamydiainfisert sklie” som kom seg fram her i verden ved å tilby seksuelle tjenester overfor sin sjef.

Krudtaas kommentar (synlig i kommentarfeltet til Steiros artikkel) var: “Jeg har også full forståelse for hvorfor (bloggerens navn)  opprettet et blogg-innlegg på denne kvinnelige BT-journalisten som du ikke vil nevne ved navn. Det har seg faktisk slik at personer kan reagere når journalister tar seg friheter til å skrive negativt om en person, og tar seg friheter til å fremstille en sak kun fra en side. I det tilfelle jeg snakker om handlet det om at denne BT-journalisten ikke hadde giddet å snakke med (bloggerens navn) før hun valgte å publisere ‘preiket’ sitt. Denne BT-journalisten gjorde akkurat samme tabbe som Gard Steiro gjør her i sin artikkel, nemlig å fremstille en sak kun fra en side.”

Vi kan altså konkludere at Tore B. Krudtaa ser på trusler og grov offentlig trakassering av seksuell karakter, som et adekvat tilsvar på politisk kritikk. Det er en tradisjon som har dype røtter i den europeiske fascismens historie. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at forskeren som er omtalt i Steiros artikkel er meg. Av hensyn til en pågående rettslig prosess har jeg derfor anonymisert bloggeren Steiro omtaler. Krudtaa har i etterkant av denne saken omtalt meg – og Steiro – i krenkende former på en anonym hetseblogg drevet av den ekstreme nettmobberen og antivaksineaksjonisten Dag Fallet. Foranledningen for denne bloggen var at jeg gjorde Fallet oppmerksom på at navngitte personer ble beskyldt for å være såvel pedofile som nekrofile i kommentarer på hans egen (offisielle) blogg, og at Fallet sannsynligvis ville kunne dømmes for grove ærekrenkelser. Fallet trakk forøvrig de mest ekstreme beskyldningene etter press fra bl.a. meg, men har i etterkant med suveren frekkhet (se foregående lenke) latt som disse beskyldningene aldri har eksistert, og at han  er en forfulgt uskyldighet, trass i at hele seansen ble skjermdumpet i “Tøvsugerens” blogg.  Dag Fallets øvrige bloggervirksomhet kan stort sett oppsmummeres i at han prøver å fremstille Human-Etisk Forbund og Foreningen Skepsis som pedofile og voldelige sekter, noe som ikke ser ut til å affisere Krudtaa som begeistret kommenterer, øyensynlig etter å ha funnet støtte et sted. Nettmobbere eller antisemitter, slikt er ingen hindring for Tore B. Krudtaa! Han har laget sin egen hetseblogg også, inne på monsanto.no. Der skriver han bl.a. utførlig hvordan han ringte min arbeidsgivers informasjonsavdeling og prøvde å kjøpe et bilde av meg (helt sant, jeg har sjekket med vår informasjonsdirektør!). Han fikk selvsagt nei, og ble en snakkis på min arbeidsplass, om enn ikke på den måten han selv hadde trodd.

Krudtaa prøver seg som grønn politiker

Trass sitt engasjement på Norgespartiets nettsider ble Krudtaa nominert på 10. plass til Miljøpartiet De Grønnes liste i Vestfold ved Stortingsvalget i 2013. Antakelig var dette en arbeidsulykke i et lite parti, som er avhengig av en del listefyll. Vestfold har bare sju mandater, så han blir neppe stortingsmann.

Dette ble raskt pinlig for partiet, som nå i praksis har tatt offentlig avstand fra ham, på en overraskende og rosverdig resolutt måte. Mer om dette kommer i nær framtid.

Krudtaa angriper kritikeres ytringsfrihet

Mer om dette vil komme.

 

Tilfellet Krudtaa – konklusjon

For å si det som det er: Krudtaa gjør en god jobb – for Monsanto. Han skremmer enhver reflektert og skeptisk innstilt person fra å delta i en kampanje mot Monsanto som ellers kunne ha vekket sympati og ønske om deltakelse. Å gi ham kred for Monsanto-arbeidet er umulig fordi det samtidig blir en aksept av Krudtaas åpenlyse støtte til ekstreme holdninger. Krudtaa har ved sin fullstendig ukritiske bruk av konspirasjonsteorier fra ytterste høyrefløy, til dels med antisemittiske komponenter, vist seg svært lite egnet til å fronte såvel kritikken av Monsanto som andre miljøsaker. Jeg håper inderlig at mer seriøse miljøaktivister klarer å dytte ham vekk fra rampelyset.